Elgjakt

 

Elgjakt i Nordre Kattfjord.

 

2009 :

Historie fra elgjakta i NKG :

 

Det har vært drevet elgjakt siden 1990. Nordre Kattfjord Grunneierlag (NKG) sto som søker og fikk tildelt kvote for elgjakt.

 

Valdet strekker seg fra Bremneset ved inngangen til Ersfjorden til like forbi Kattfjordvannet på Kattfjordeidet og videre til Skjellneset ved inngangen til Sørfjorden.

Terrenget er svært variert med bratte skogkledde lier i Nordfjorden, store åpne myrer og lier i Vasstranddalen og åpent fjell/viddeterreng på Kattfjordeidet.

Det totale arealet de første to årene var ca 14.000 da.

 

Noen av eiendommene var de første årene ikke medlemmer i NKG. Dette førte til at valdet ikke hadde et sammenhengende terreng. Viltnemda i Tromsø kommune krevde, med henvisning til Viltloven, at det ble opprettet et såkalt Felles Viltområde som en frivillig ordning for at det skulle kunne jaktes elg. Nordre Kattfjord Felles Viltområde (NKFV) ble derfor opprettet sommeren 1992 med en varighet på inntil 10 år såfremt det i mellomtiden ikke ble full tilslutning til grunneierlaget.

Ved opprettelsen av NKFV ble totalarealet økt til ca 22.500 da.

NKFV ble oppløst i 2002.

 

Digitale kart ble i 2005 utarbeidet for området vårt. Det jaktbare arealet er i dag på 27.540 da.

 

I 2006 innledet 8 av valdene på Søndre Kvaløy, deriblant NKG, et jaktsamarbeid. Et felles driftsplanområde. Siktemålet var først å fremst å sikre en mest mulig rettet avskyting over et større område, og derved en bedre forvaltning av elgstammen.

”Storvaldet” fikk seg tildelt 51 dyr over en 3-årsperiode. Et eget styre i driftsplanområdet skal årlig sette opp en fordeling internt etter en på forhånd bestemt fordelingsnøkkel.

 

I 1990 som var første året med elgjakt, ble det tildelt ett dyr. Oksen ble felt allerede første dagen. Denne elgen hadde en slaktevekt på i overkant av 300 kilo og er til dags dato den største elgen som er felt på valdet.

Fra 1991 t.o.m. 1993 var det et jaktsamarbeid med Henrikvik Sams Jaktlag (HSJ). I 1992 ble også Ersfjord Sams Jaktlag (ESJ) med på dette samarbeidet. Dette samarbeidet opphørte etter jakta i 1994. I løpet av disse årene foretok Viltnemda en felles tildeling og lot det være opp til de tre jaktlagene å fordele den totale kvoten mellom seg. Også hvor dyrene kunne felles.

 

En oversikt over tildelte og felte dyr år for år:

 

1990:  1 dyr tildelt – felt på Kattfjordeidet.

1991:  3 dyr tildelt (sammen med HSJ). Alle 3 dyrene felt på Kattfjordeidet innenfor HSJs

           vald. Det ble felt kalv fra ku med tre kalver, noe som er svært uvanlig.

1992:  8 dyr tildelt (sammen med HSJ og ESJ). 3 av dyrene ble felt i ESJ, 1 i HSJ og de andre 

           4 i NKG.

1993:  8 dyr tildelt (sammen med HSJ og ESJ). Viltnemda tildelte i tillegg èn kalv som lagene

           bestemte skulle selges og inntektene brukes til kjøp av div. utstyr til elgjakta. Alle

           dyrene felt på NKGs vald.

           Etter jakta deltok noen av jegerne på elgjakt i Ramfjord. Her ble 1 ½- årig okse og

           kalv felt.

1994:  10 dyr tildelt (sammen med ESJ). 8 av dyrene ble felt i NKG og 2 i ESJ.

1995:  2 dyr tildelt. Begge dyrene (kalv og singel ku) felt.

1996:  4 dyr tildelt. 3 av dyrene (kalv og 2 stk 1 ½ -åriger – okse og kvige) ble felt. 1 kalv ble

           ikke felt.

           I tillegg felte jaktlaget ei skada ku på oppfordring fra Viltnemda.

1997:  6 dyr tildelt. 3 kalver, 2 okser og 1 ku felt.

1998:  6 dyr tildelt. 3 kalver, 1 okse og 1 ku felt. 1 okse ikke felt.

1999:  3 dyr tildelt. 2 kalver (1 kalv felt på Sjøtun) og 1 kvige felt.

2000:  4 dyr tildelt. 2 kalver og 2 okser felt.

2001:  4 dyr tildelt. 2 kalver, 1 okse og 1 ku felt.

2002:  3 dyr tildelt. 2 kalver og 1 okse felt.

2003:  2 dyr tildelt. Men pga. en merkbar nedgang i bestanden på Kvaløya bestemte styret i

           NKG og jaktlaget å ikke jakte dette året. Samme avgjørelse tok flere av de

           omkringliggende valdene. Dette i håp om at bestanden ville ta seg opp igjen.

2004:  2 dyr tildelt. Begge dyrene (kalv og singel ku) felt.

2005:  3 dyr tildelt. 2 kalver og 1 okse felt.

2006:  3 dyr tildelt. 1 kalv, 1 okse 1,5 år, (felt i Henrikvik ) og 1 ku, (felt på Sjøtun).

2007:  3 dyr tildelt. 1 kalv, 1 okse (1,5 år) og 1 ku felt.

2008:  3 dyr tildelt. 1 kalv, 1 okse og 1 okse (1,5 år) felt.

 

Som vi ser har det vært en nedgang i tildelinga fra 1999 og fram til i dag. Det samme skjedde i 1995 og 1996. Dette som et resultat av en nedgang i elgbestanden. En realistisk tildeling og avskyting ser i dag ut til å ligge på 2 – 3 dyr i vårt område.

 

Siden første elg ble felt 25. september i 1990 er det felt 62 elger i Nordre Kattfjord ved utgangen av 2008. Samlet slaktevekt på de 62 dyrene er ca 8.000 kg.

 

Av disse er 31 kalver (19 okse- og 12 kukalver), 9 halvannetåringer okse, 4 halvannetåringer ku og 18 voksne okser og kyr.

 

Vi har merka oss at de kalvene som ble felt i 2005 og 2006 var svært små (47, 54 og 34 kg). Samme fenomen oppsto i 2001 og 2002. Kalvene hadde også mye rødt ragg på ryggen. Dette tyder på at kalvene var født langt ut på sommeren. En sannsynlig teori er at en mangel på større okser har ført til at kyrne i området ikke hadde blitt bedekket under første brunsten i oktober. Kuene måtte brunste på nytt og var kanskje ikke blitt bedekket før ved årsskiftet eller endog senere enn det.

 

De største felte kalvene var 88 kg og ble felt i 1996 på Kattfjordeidet og i 2007 i Nordfjordbotn.

Den minste kalven var 34 kg og ble felt i 2006 i Nordfjordbotn.

I 1997 ble det felt to tvillingkalver i Vasstranddalen som veide 84 og 87 kg. Dette i stor kontrast til de små singelkalvene som nevnt over.

 

De fleste dyrene er felt enten i Vasstranddalen (15), på strekningen Lauklines - Nordfjordbotn (24) eller på Kattfjordeidet (15). De siste årene er få elg felt på Kattfjordeidet, desto flere i Nordfjorden.

Mange kalver er felt i Vasstranddalen (7) og på strekningen Lauvdal – Nordfjordbotn (9).

 

Jaktlaget har opp gjennom årene hatt en meget stabil stamme. Noen få har kommet til, andre har etter eget ønske gått ut. Nybegynnere går vanligvis uten våpen det første året.

Jaktlaget har jevnt over bestått av 6 – 8 personer. Noen har hatt sin egen reserve (i tilfelle sykdom eller annet forfall) slik at det på enkelte jaktdager har vært fra 10 – 14 jegere ute i marka. Jaktleder fra 1995 har vært Øystein Berntsen.

I et par år hadde vi med ei jente på jaktlaget.

 

NKG har nå i sine statutter for storviltjakt bestemt at jaktlaget skal bestå av minimum 6 personer. Grunneiere tilsluttet NKG har fortrinnsrett på å danne jaktlag og drive elgjakt.

 

Jaktlaget har i alle år satt sikkerhet under jakta svært høyt. En egen jaktinstruks har fulgt laget hele veien. Et annet viktig område har vært at vi skal drive en rettet avskyting. Dette innebærer at vi har bestrebet oss på å unngå å skyte store okser og produktive kyr. På denne måten kan man unngå en overbelastning på bestanden.

Jaktlaget møtes hver sommer og før jakta starter 25. september til felles treningsskyting og oppskyting til jakta. Dette skjer på en godkjent skytebane.

De senere år er alle elgjegere pålagt minst 30 dokumenterte treningsskudd fordelt over to separate dager før man avlegger storviltprøven. Opp gjennom årene har nok våre jegere avfyrt langt flere enn de pålagte skuddene.

Jaktlaget møtes alltid kvelden før jakta begynner for å legge opp en plan for den forestående jakta. I tillegg har jaktlaget møter etter behov ellers i året.

Et viktig arbeid hvert år er å rydde nye poster og også tilse at de gamle postene holder en tilfredstillende standard.

 

Selve elgjakta består hovedsakelig av driving og postering. Dette går på omgang i jaktlaget. I hovedsak er det postene som skyter dyrene, dette av sikkerhetsmessige årsaker. Drivernes hovedoppgave er å drive dyrene til postene slik at de som poster kan skyte dyrene der.

En sjelden gang bestemmer vi oss for at en av jegerne skal smyge seg inn på dyret eller dyrene og om mulig prøve å felle dyr selv. Dette skjer vanligvis i tilfeller der jaktleder eller andre har god oversikt over området på avstand, for eksempel ved å kikre fra den andre siden av fjorden. Den som kikrer kan da hjelpe til med å dirigere jegeren inn på dyrene. Vindforhold er viktig i slike situasjoner.

I 2008 oppsto en slik situasjon der en av jegerne felte en okse etter ei perfekt utført smygjakt.

 

Etter felt elg samles jaktlaget for mat og kaffekok. Dyret vommes ut på stedet og trekkes til nærmeste bilvei. Siden det er mange jegere ute samtidig har transportering av den felte elgen ikke bydd på nevneverdige problemer. Dyret flåes så og henges til mørning på dertil egnet sted. Etter noen dager blir dyrene partert og kjøttet fordelt.

Siden mye av valdet ligger nær bilvei kan vi bruke bil for å observere store deler av terrenget. Når dyr blir fanget inn i kikkerten eller på annen måte blir oppdaget, blir det postet ut og noen driver eller går på dyret (dyrene) for å ta det (dem) løs. I andre tilfeller starter vi driv uten på forhånd å ha observert dyr. Dette skjer som regel i mer uoversiktelig terreng.

I et fåtall tilfeller drives det smygjakt.

 

Jaktlaget bruker i dag VHF-radio som samband. I mange år ble walkie-talkies brukt, men disse ble bytta ut fordi de hadde både dårligere rekkevidde enn VHF og hadde også mye forstyrrelser på linja.

 

Nordrekattfjordgrunneierlag.no 2003 Privacy Policy Terms Of Use